La din "Vilje" skje

Innledning

 

Dette er et svar på et innlegg i Viljens blogg. Oljetoppen er tydeligvis et nytt begrep for denne bloggens eier. Forståelig nok var oppdagelsen av dette gjennom mine kommentarer noe overveldende – til dømmes tonen i svarene hennes etterpå. Med flere som stemplet meg som ”mørkemann”, ble det likevel stilt et godt spørsmål. Nemlig hva jeg, som belyser problemstillingen, mener vi bør gjøre.

Det går ikke an å presentere oljetoppen (eller klimaforandringene for den gangs skyld, uansett om du mener disse er skapt av mennesker eller ikke) ved overfladiske beskrivelser. Derfor brukte jeg mye tid på kommentarene mine, for at det kunne forklares av én som ikke hadde hørt om dette før. Jeg var forsiktig å dokumentere, så godt jeg kunne innenfor begrensningene man føler når én skriver i en blogg. Et svar på spørsmålet om hva jeg mener samfunnet bør gjøre for å møte utfordringene oljetoppen stiller oss bør også være like gjennomtenkt. Etter jeg allerede hadde skrevet mye den dagen, følte jeg såpass trett at jeg ikke hadde kapasiteten til å besvare dette der og da.

Altså vil jeg beklage usakeligheten som rår i VGB. Da jeg skrev at jeg ville svare senere ble dette umiddelbart tatt som tegn at jeg – og en del andre som skriver om samme temaet – egentlig ikke var noe mer enn dommedagsprofeter. Hadde jeg skrevet et uskikket svar hadde disse bollene også sagt det samme. Jeg innrømmer det gjør litt vondt å bli utsatt for noe sånt, særlig når man har studert et fag i nærmest tre år.

Da jeg nå skal svare spørsmålet om hva jeg mener vi bør gjøre må leseren forstå at (for mitt vedkommende) følgende er en premisse: at olje- og gasstoppen er reell, og at det ikke kommer til å bli noen alternativer som vil tillate at vi kan fortsette som vi gjør i dag. Dette gjenspeiles i hvordan jeg skal bevare spørsmålet. Her er det svært viktig å forstå at vi ikke snakker om jeg har rett eller jeg tar feil om disse premissene. Jeg forholder meg kun til spørsmålet som er stilt.

På grunn av den urimeligheten vi som skriver om oljetoppen er utsatt for tror jeg neppe at dette vil la seg gjøre. Forteller jeg det grunnleggende budskapet at hydrokarboners tid er over og at det ikke blir noen fullgode erstatninger til dem, så blir svaret "men si oss hvilke alternativer du har til problemet" – mens sier jeg nettopp hvilke alternativer jeg har til problemet, vil de samme begynne å krangle om hydrokarboners tid egentlig er over eller/og om det ikke vil komme alternativer. 

Innstillingen vår

 

Forandringene som må komme på grunn av oljetoppen er skremmende. Det første vi må gjøre er å erkjenne både vår frykt og omfanget av problemet. 

Denne erkjennelsen er en forutsetning for å møte krisen. Dette betyr at vi erkjenner at oljetoppen faktisk er en krise, og bruker ord når vi omtaler den som hjelper oss og ikke hindrer oss i å se situasjonen som en krise. Det er altså ikke nok å vite om problemstillingen. Man må også forstå alvoret i den.

Når vi bruker et språk som ikke gjør dette er vi like langt. "Tror du ikke at menneskers kreativitet ikke vil finne alternativer", og ”vi kommer nok å overleve – livet finner alltid en vei" lurer bare den som sier slikt. Det er riktignok forståelig. Har man først oppdaget begrepet om oljetoppen er det så overveldende at det er naturlig for mennesker å flykte fra det. Når Vilje svarer folk som bruker slike formuleringer lures hun av eget språk til å tro det er som hun helst vil, samtidig som dette språket avslører at hun innerst inne vet at det ikke er det.

Det hjelper riktignok i mange truende livssituasjoner at vi tenker positivt. Selv om positiv tenkning nok kan hjelpe – ja til og med gjør at syke folk lever lenger – kan den ikke forandre hva som er virkeligheten. Døden er fremdeles et tabu. Alle vi kommer til å dø, og vi hver av oss må innse denne virkeligheten. Å tenke positivt forandrer ikke dette faktumet. Om vi bare ser på historien vet vi at det ikke er bare individuelle mennesker som dør. Det gjør også hele sivilisasjoner. Vårt er intet unntak.

At oljetoppen betyr den sikre død for hele vår levestil, og slutten for den teknologiske og industrielle sivilisasjonen vi kjenner og tar for gitt, er selvsagt en krise uten sidestykke i vår historie. Likevel bør vi gå inn i oss selv å spørre om arrogansen har gjort oss så blind: hvorfor skulle vi være såpass annerledes til alle andre gjennom historien. Hvorfor skulle det ikke være slik at vår sivilisasjon skulle bli immun til tidens tann?

Sånt sett burde det ikke overraske noen at også vår sivilisasjon har en Akilles hæl. Det er selvsagt nedslående å innse at alt vi har gjort oss avhengig er i sin tur avhengig på utvinningen av ressurser som nå er i ferd med å ta slutt, men det er her at positiv tenkning faktisk kan hjelpe deg. Oljetoppen var egentlig "halvveis" i verdens store oljeeventyr, ikke slutten. Det betyr ikke at alt tar slutt i morgen, men at du må innstille deg og dine til et liv som stadig blir vanskeligere.

Hva vi må gjøre

I dag blir maten vår transportert over store avstander. I tillegg er produksjonen globalisert. Vi kan få frukt fra Afrika, og kjøtt ifra Tyskland for eksempel. Dette blir snart umulig.  

Fremtiden ligger i å kunne produsere maten man trenger lokalt. Sånn sett må det innføres en radikalt forandret politikk om landbruk enn det som gjelder i dag. Det må være lønnsomt for folk å drive gård. Det må bli lønnsomt for fiskenæring. Vi må tenke oss en løsning som ikke krever at maten blir kjørt tusenvis kilometer over vegnettet.

Som energien svinner – noe vi kommer til å se begynnelsen mellom nå og 2010 – må vi bli langt mer effektiv med den energien som vi har igjen. Effektivisering går ut på å gjøre teknologien bedre slik at en får samme resultat for mindre. Det er her at kanskje noen vil få en "aha" opplevelse når det nevnes at slike tiltak alt er i gang. At den vanlige lyspæren kommer til å bli forbudt i EU, og at myndighetene nå vedtar lover for å fase ut produksjonen av den (som vi har tidligere omtalt i CQD-bloggen) har selvsagt ingenting med klimaet å gjøre, men er bokstavelig talt et lysende vitnesbyrd til den økende knappheten vi nå går i møte.  

Slike teknologiske fremskritt er dog som pumpene på Titanic. Man kan vinne tid, men det endrer ikke faktumet at det stadig er vanskeligere å holde det synkende skipet over vannet. Derfor kan ikke slike teknologiske utvinninger redder personbilen. Fremtiden må dessverre ligge i at vi reiser kollektiv. Det nyter ikke å protestere at det finnes ikke kollektive transportmidler der du bor; etter hvert kommer oljekrisen til å tvinge frem myndighetene til å gi deg et tilbud. Vel å merke rapporterte vi "peakere" i fjor at The International Energy Agency hadde oppfordret europeiske regjeringene til å utrede planer for gratis offentlig transport for å møte en (riktignok hypotetisk) energikrise. Altså må kollektiv transport subsidieres. 

Det er mange som vil se problem med en slik subsidiering. Dette er fordi alt vi hittil kjenner til bygges på vekst. Det som kjennertegner oljetoppen, og gjør dens krise annerledes til alle tidligere kriser gjennom vår historie, er at veksten kommer til å bli umulig. Mens vi har hatt resesjoner før, har det alltid kommet en større vekst senere; nå blir det stikk det motsatte, da man nok vil ha forbigående perioder med vekst, men det alltid vil følge en større resesjon da oljetoppen betyr at trenden fra nå av er nedover. Da man forstår at man taper uansett, kommer et land å tape langt mer å tillate den personlige friheten å kjøre bilen (til og med om det innføres rasjonering) enn det gjør ved å tape penger på å subsidiere offentlig transport.

 Jernbanen må bygges ut. Alle som skjønner noe som helst om energi må nå innse at dagene uansett er talte for flyet, mens jernbanen – forutsatt at vi fortsatt er i stand til å produsere noe elektrisitet – er den eneste fremkomstmiddelen som vil kunne brukes over lange avstander over land. Når vi allerede har sett at det snart ikke er mulig å kjøre maten over veinettet, og at vi i større og større grad må produsere maten selv, er det tragisk politikerne ikke ser ut til å forstå dette. Når det blir knapphet på oljen og gass blir det for sent, akkurat som det er for vindkraft og utbygging av hydrokraft.  Dette må gjøres NÅ og det er her oljepengene burde blitt brukt.

Ettersom energien gradvis blir knappere, og effektiviseringen taper kampen mot dette, kommer teknologien sakte med sikkert å bukke under. Til og med en datamaskin er ti ganger sin egen vekt i oljen og gassen som er brukt i produksjonen, og oljen og gassen behøver ikke være så knapt før det blir umulig å vedlikeholde sattelitene som er kritisk til dagens IT-samfunn.  Dette betyr at jo som teknologien går ut mennesker må tre inn. Dette vil faktisk vøre positivt, da arbeidsplasser skapes. Arbeid vil bli hardere, men vil trenge flere og flere mennesker for å gjøre det. Ut på landet for eksempel vil man trenge langt flere for å dyrke og høste maten vi til sjuende og sist må ha for å overleve.

Jo som man må prioritere energibruken kommer TV-underholdning til å forsvinne. Det blir vanskeligere og dyrere å vedlikeholde og skaffe utstyret, både for kringkasterer og mottakere – slik at denne teknologien antagelig vil reserveres for samfunnsviktige meldinger. Dette vil uten tvil bety at istedenfor å sitte hjemme foran en TV vil underholding igjen bli noe vi må lage selv. Dette er også bare positivt da det vil bringe mennesker nærmere hverandre. Vi må bli innstilt å tenke mer "vi" og mindre "jeg" som vår globalisert verden som er blitt så liten, gravis bukker under og blir mye større igjen.

Dette er heldigvis en prosess som skjer over mange, mange år; men jo som oljen og gassen forsvinner jo vanskeligere blir det – og til slutt umulig – å opprettholde verdens matproduksjon. Disse fossileressursene har gjort den grønne revolusjonen mulig. Gjødsel, som gjør at vi kan få enorme arvinger år etter år uten at landet må hvile, er egentlig naturgass. Når gassen blir dyrere, blir maten dyrere, og jo som gassen forsvinner blir arvingene redusert (hvis du tviler på dette oppfordrer jeg deg til å lese om den grønne revolusjonen som har gjort vårt moderne samfunn mulig). Jo som vi returnerer til eldre metoder blir det altså ikke nok mat til alle. 

Om ikke dette var ille nok blir denne situasjonen enda verre da insektmidler lages av oljen. Uten oljen, og derfor effektiver insektmidler, blir den allerede reduserte arvingen ytterligere redusert. Man kan regne med at 1/3 del av arvingene går tapt i et godt år, og mer når det blir et dårlig år. Altså det er ikke å komme vekk ifra at dette vil bli et problem for verdens befolkning som i dag teller 6 milliarder.

Die Off er Peak

Altså kommer naturen å gå sin gang hvis ikke vi nå er villig til å begrense hvor mange barn vi har. Det er fullt mulig for at ditt barn vil ha tilnærmet samme velstand som du og samboeren din/ektefelle hvis dere bare har ett barn. Dette fordi ressursene forsvinner sakte. At jeg mener man må innføre streng befolkningskontroll betyr ikke at jeg har noe tro på at det skal gjøres, men jeg ble bedt om å si hva det var jeg hadde som alternativ til problemene vi står overfor.

Skal jeg allikevel dømmes som "mørkemann" vil jeg konstatere at om vi mennesker ikke selv er villig til å foreta nedskjæringene i velstanden, forbruk, og ja til og med i hvor mange mennesker vi på sikt skal ha på denne kloden, kommer naturen til å gjøre disse tingene for oss. Naturen blir virkelig "mørkemannen". Jeg vil faktisk den minste av to onder.

Altså som svar på hva vi må gjøre oppsummerer jeg slik. Vi må bygge ut jernbanen (og vind- og hydrokraft) mens det ennå er olje igjen, subsidiere og forplikte folk å bruke kollektiv transport, effektivisere energiforbruk, endre landsbruks politikk slik at det er lønnsomt for folk å arbeide på landet eller fiske, tenker mindre egoistisk, og begrense hvor mange barn vi har.