Storbrittania presser igjennom i disse dagene nødvendige forandringene i loven som, CQD spår, er begynnelsen av slutten for den private billismen. Ikke tro at dette ikke skal komme til Norge! 
Som vi har allerede sett er det foreslått rasjonering (heter riktignok Tradeable Energy Quotas, men rasjonering er det allikevel). Dette går fremdeles gjennom sin byråkratiske saksgang, og ser ut til å bli tatt opp.
Deretter var det "look to Norway". Nå vil det settes opp bomringer over det store landet slik at byene er omringet av bomringer, noe de også nå vil utvide tross for stor motstand. Vær klær over at dette systemmet er kopiert og limet inn fra Norge. Alle nordmenn er så glad i dette, vet du…
Så har vi også sett at – i tillegg til rasjonering, veiavgiften og skatt – skal det innføres et system hvor du skal betale jo som du kjøre. Ikke nok med det, men at det skal være forskjellige sats å betale avhengig på hvilken vei du kjører på. Dette skal de få til ved, blant annet at et GPS-brikke skal installeres i bilene… og så skal man kunne kontrollere hvor langt man kjører.
I dag er nok et artikel om dette GPS-systemmet. Myndighetene presser det igjennom. Tenk deg. Du har betalt årsavgiften, kjørt gjennom fire bomringer for å komme til og kjøre hjem fra jobben, passet på at du ikke har brukt om din energikvota (som også reduseres noen få prosent jo som årene går) og lurte på hvordan du vil klare deg til neste år når du har ennå mindre kvota… kanskje du må kjøpe ekstra fra en pensjonist som ikke trenger kvotaen sin, og er villig til å selge den på marknedet…, så har du betalt for bensinen som er blitt dyrere og dyrere – og nå må du velge om du skal ta rute A som koster 50 øre per kilometer, eller den bedre veien B som dog koster deg 1 KR per kilometer!
Du tror fortsatt at bilforbruket kommer til å øke slik de som vil bygge nye veier, tunneler, og bruer her til lands klart forutsetter? Veksten vil jo avta. Det er det som dessuten er mening. Så hvordan skal disse prosjektene betales for, og hvem skal bruke de nye veiene når de er bygd?
Jeg fikk en kommentar fra noen at jeg gledet meg til steinalderen. Vel, jeg tror riktignok at ingenting vil redde dagens teknologiske samfunn, og at vi nå er på vei tilbake til tiden før den industrielle revolusjonen. Men dette er et langt skritt ifra steinalderen.
Dessuten oljetoppen innebærer vi er halvveis. Problemmet er fullt løselig - for oss og neste generasjonen i hvert fall. Løsningen er at vi må reise kollektivt. Jo da, jeg vet at da stemmer dere i kor, men vi bor i distriktet (det gjør også jeg) og Norge er et u-land hvor buss angår.
En hel ny virkelighet tegnes dog i dagens artikel, nettopp med tanke på konsekvensene:
The public transport system will need to be hugely expanded. A 5% reduction in road traffic may equate to a 50% increase in demand for bus and rail services.
To absorb this extra demand – and ahead of the road pricing – public transport will need to be much more attractive. But by 2005 in real terms bus and coach fares were 42% and rail fares 39% higher than in 1980 whereas the overall cost of motoring is 9% below 1980 levels.
Altså der har du det. Kollektive tilbud må finnes, og det vil bli nødvendig for at myndighetene subsiderer dette. Dagens kollektivt system er altfor dyrt.
Derfor må tilbudet komme der det ikke finnes i dag. Oljesituasjonen snart vil gjøre det umulig for myndighetene å la være med å gripe inn. Enten vil det bli sinnsykt dyrt å bruke bil, og det er det oppsett briterne ser ut til å velge, ellers så må myndighetene innføre restriksjoner på den enkeltes rettigheter å kjøre bil.
CQD påstår at det er de svinnende energiressursene som ligger bak dette. Myndighetene viser visst nok til klimautslipp, og at det er for mange biler på vegen. Men av og til – spesielt når det ikke er en byråkrat eller politiker som skriver det som er foreslått lov – dukker opp hva som egentlig ligger bak. Jeg vil avslutte med sitat fra foreord til TEQS- (Tradeable Energy Quotas) forslaget…
David Flemming (til venstre) som først foreslo Tradable Energy Quotas i 1996
David Flemming (til venstre) som først foreslo Tradable Energy Quotas i 1996
This could be the dawn of a new age: the age of Lean Energy. It could be the moment when we develop a common purpose in response to two problems. There is the climate problem: oil, gas and coal produce greenhouse gases that are raising the temperature. And there is the supply problem: the stock of oil and gas in the ground is being used-up rapidly; in coming years, there will be scarcities. So, we have to decide: to wait for trouble affecting both the climate and the supply of energy; or to take it step by step, to descend the energy staircase, co-operating in solutions and alternatives as we go, and maintaining a fair distribution of energy on which we all depend.