Bilen min står helst parkert (for de observante blant dere, er dette "arkiv foto", så jeg har selvsagt skiftet oblaten). Nå bruker jeg den bare når jeg må.
I juni fikk jeg dessverre vite at jeg gikk arbeidsledighet i møte. Akkurat nå jobber jeg på spreng med å søke ny jobb – det er dog ikke mitt ønske å diskutere dette i bloggen. Alikevel selv om jeg har inntekt fra min nåværende jobb i alle fall en stund til, visste jeg at jeg måtte skjære ned på utgiftene. Heller nå enn bli tvunget til det senere.
Siste gang jeg fylte bensin var 6. juli! Akkurat nå er det cirka 3/4 fulltank. Siden jeg fylte har jeg bare brukt bilen når jeg måtte bruke den. Jeg har ellers begynt å gå. Jeg har begynt å bruke en butikk som ligger nærmere der jeg bor, og vet dere hva – dette GÅR an, og det er mye lettere enn du skulle tro!
Jeg har tidligere i denne bloggen konstatert at geopolitisk kan ikke vi individer spare noe. Om jeg ikke kjøper energi, står det jo mange andre som vil det, enten disse blir kinesere eller amerikanere. Det jeg har gjort derimot viser at det er faktisk mulig for oss til å overleve når knappheten på oljen begynner å slå til.
Jeg har ingen tro på at veksten i trafikk vil fortsette, og dermed er det tøvete å bygge ut nye motorveier og tunneler. Dette betyr ikke at du og jeg ikke kan ha bil en stund til, selv om jeg må si meg hjertens enig med de som nå vil satse på jernbanen – det er nok den som er fremtid. Men om noen år vil bilene våre brukes bare til de aller nødvendigste tingene.
Foreløpig ingen nyheter angående brevene som er sendt ut, men det er vel litt for tidlig ennå. Jeg holder dere underettet!