I dag ble Peak Oil omtalt i lederartikkelen til Østlandsposten. Dette var bra.
Dessverre brukes ikke denne betegnelsen, og man må kunne lese mellom linjene hva som egentlig ble sagt. Lederartikkelen fortjener riktignok applausen vår, da den avslører en annen virkelighet enn den mediene hittil har bombardert oss med – vi aner mørke skyer når det skrives ”Men hvis vi får et oljeprissjokk, slik noen eksperter spår, kan også oljenasjonen Norge bli rammet av en internasjonal nedtur som kan komme til å svi hardt”. Likevel får jeg inntrykket av at skriveren plutselig har ”forsnakket” seg.
Altså i tillegg til å beskrive de geopolitiske problemene som øker oljeprisen, får vi deretter den høyst bemerkelsesverdige setningen, ”På toppen av alle disse usikkerhetsfaktorene er vi også i ferd med å nærme oss en situasjon der vi stanger hodet i produksjonstaket. Selv om det fortsatt finnes mye olje, tar det tid å lete opp nye felt og sette dem i produksjon”! Vi stanger hodet i produksjonstaket!
Hadde Østlandsposten kalt en spade en spade hadde de jo kalt dette, kort og godt for oljetoppen, eller ”Peak Oil”. Istedenfor stanger vi hodet i produksjonstaket. Dette synes å bekrefte at mediene nå vet godt om at verden har nådd oljetoppen, men vil ikke si det rett ut.
Er grunnen til dette alle prosjektene som vil måtte sees i et annet lys, dersom vi tenkte litt for mye om den nye virkeligheten som denne artikkelen faktisk avslører? Østlandsposten ønsker sikkert ikke å være ansvarlig for at noen vil da stille for mange spørsmål om utbygging av E18, som det har vært mye omtale av i det siste.
Vi får trøste oss med at dette er en start. Østlandsposten har likevel anerkjent Peak Oil, enten de har brukt betegnelsen eller ei.