Her var første innlegget i det gamle CQD etter at 9/11 saken har gått egen vei i den nye bloggen. Jeg prøvde å skrive dette i går – men hele innlegget ble borte da forbindelsen til VGB ble borte.
Så hvor er vi i forhold til oljesituasjonen? Mye verre, vil jeg tro, enn folk flest aner. Jeg tør å påstå at oljetoppen alt har begynt å gjøre seg gjeldene, men at sålangt dekkes dette over under "klimaet".
For eksempel. Vi skal ha flere og flere bomringer (for å berge miljø selvsagt). Det vurderes GPS veipriser, da du betaler per kilometer du kjør med dyrere sats på noen veier enn andre (igjen, for å berge miljøet), så skal det være energikvotaer (selvfølgelig for å berge klimaet vårt)… alt dette har CQD skrevet om tidligere, så det er bare å bla i arkivene hvis ikke du har fått noen av disse tingene med deg ennå.
Men hva om det reele motivet for disse forskjellige tiltakene politikerne til stadighet pønsker på, var og er å kutte forbruket fordi ressursgrunnlaget svikter? Det er det siste jeg tror er tilfellet.
I desember innrømmet OPEC Peak Oil (oljetoppen) var en virkelighet. I sin journal skrev OPEC at enten var OPEC nå ved toppen, eller ganske nær til oljetoppen. Viktigheten av denne uttalelsen kan ikke overvurderes. Når OPEC har nådd toppen, så har verden gjort det, som Matthew Simmons også har påpekt.
Dette bringer oss til produksjonskuttene som vi nylig har sett. To ganger har OPEC kuttet oljeutvinngen. CQD sa mistenkte allerede i fjor at dette var ikke pga begrunnelsene OPEC sitert, nemlig at ingen ville kjøpe oljen deres, men fordi de har nådd grensen på hvor mye de kan pumpe.
Nå blir det et slags bløffespill. Det handler om å finne riktig unnskylding til hver en tid, for at dette spillet, for det er det det er, kan fortsette så lenge som mulig. Nå sier OPEC at det ikke nødvendig med nye produksjonskutt til vår, dette for å berolige markneder.. men ingen minner oss om at det ikke er snakk om å sette tilbake utvinningen som de to ganger før har kuttet ned på….
Så når sommeren kommer, og folk begynner å kjør, vil det bli spennende om utvinningen skal skrues opp igjen, eller om vi skal skjønne at det ikke er mer olje å få ut av kloden. Når enn den erkjenneslen kommer, blir det en stor hendelse, antagelig følgt av panikk på marknedet og et fullstendig økonomisk krakk – til tross for at dette ikke betyr vi går tom for oljen.
En del andre ting hjelper makthaverne og oljeselskapene å utsette den dagen. Blant annet det at vi er vant til at priser stiger fra år til år når det gjelder andre varer. Dette ufarliggjør prisen på energi idet vi tilpasser oss sakte til høyere pris.
Dette kommer til uttrykk i bloggen, når noen kommenterer spydig og spør hvor var den energikrisen vi bloggere spådd. Vedkommende skriver videre at prisen i dag ikke akkurat er noe katastrofe. Til dette må jeg bare si at selv om oljeprisen (og bensin selvsagt) er kommet ned fra rekordprisen i sommeren, er den fortsatt historisk høy – hadde man snakket om $60 per fat for noen år tilbake hadde man kalt det nettopp for en katastrofe.
Ser man på oljeprisen ser man noe helt nytt fra 2004. Inntil da holdt prisen på oljen ganske jevnt rundt $20, og med noen små endringer hadde holdte seg der i årevis. Den prisen innskriveren til bloggen nå synes ikke er så ille er likevel høyere enn prisen i fjor, etter at oljeprisen falt fra sin topp den forrige sommeren. Altså trenden går opp og opp.
Men det er vi jo vant til, at priser stiger. Det de fleste ikke skjønner i mellomtid, det er at energi er ikke det samme. Det er en forbindelse mellom verdiøkning, arbeid, og energi.
Det er billig olje, mine venner, som har "betalt" for all veksten de siste 50-årene. Det er derfor du kan ha lønnspålegg hvert år, fordi det er energi som har tillatt dette. Men noe kommer den totale energien som er tilgjengelig for oss å minke, og da kan ikke lønnen bare øke og øke. Hvis forresten vi ikke vil finne oss i dette å øke lønnen allikevel (uten at vi gjør mer arbeid selvsagt) må dette da "betales" av verdien til kroneren…. og vi vil etterhvert skjønner at vi ikke har fått noe ekstra allikevel.
Men foreløpig er det bare vi oljebloggere som har sett hvordan dette kommer til å gå. Dette kan fort forandre seg, og jeg tror fortsatt at 2007 vil bli året da folk flest merker at vi ikke lever i samme verden som før. Matthew Simmons har også uttalt seg at Peak Oil er passert, og kommer til å bli den største saken noen sinne, og vil overskygge bekymringene våre om klimaet.
Og oljeprisen? Den har begynt sin tur nordover igjen….