Jeg blir oppfattet nå som noe radikal pga Peak Oil. Det er sikkert noe jeg deler med andre som skriver om temaet. Man blir sett på som litt "rar", eller kanskje "sær" liksom. 

 
Siden denne bloggen er såpass ny, og vi ikke har hatt mye tid å begynne det store arbeidet med å få politikere i tale ennå, synes jeg det passelig å si litt om meg selv – og hvordan jeg ble bittet av dette merkelige konseptet.
 
Jeg har inntrykket av at for de fleste i Norge (jeg er jo fra England) er bilen en "selvsagt". Mange ganger i løpet av de siste femten år har folk sagt meg "du kjører denne veien, og så tar du avkjøringen dit" når de har ringt meg og bedt meg komme til noe. De har altså tatt det for gitt at jeg, jo som alle andre har bil. Inntil nylig har dette ikke vært tilfellet.
 
Inntil nylig brukte jeg sykkelen som de fleste bruker bil her til lands. Jeg syklet hver dag, både for å ha det gøy, og for å komme på jobb. Jeg visste heller ingenting om Peak Oil, og hva det betydde en gang.
Så ble jeg plutselig syk for tre år siden, mens jeg faktisk var på sykkelen, og det visste seg at problemmet var med hjertet. Takket være legene fikk jeg behandling ganske raskt, og måtte gjennom en kirurgisk prosedyre på Haukland Sykehus i Bergen. Bank i bordet er jeg nå friskmeldt.
 
Det var da at jeg – 38 år gammel – endelig bestemt meg for å kjøre opp. Jeg skulle ha gjort det for lenge siden. Hadde jeg visst hva jeg nå vet om oljen da jeg var ung hadde jeg tatt lappen da jeg var tenåring, og nyttet meg godt av bensinen jo som alle andre! Jeg får trøste meg at, siden jeg har spart miljø mer enn de fleste, har jeg derfor ingen samvitighetsnag i dag om jeg har bestemt meg for å ta meg en langtur i bilen bare for fornøyelsens skyld. Dessuten må jeg gjøre det mens jeg kan.
 
Så hvordan var det da jeg fikk høre om Peak Oil? Dette skjedde faktisk i 2004 mens jeg holdt på å kjøre opp. Jeg hadde nettopp tatt teorikurset på Førekortsentralen i Bergen, og hadde for såvidt begynt med de første timene hos Roalds Kjøreskole. Der fikk jeg forresten topp undervisning; oppkjøring er dyr, men du får svært god kvalitet for pengene. En dag var jeg på vei til en time, og det var litt tid før den begynte. Jeg kjøpte meg National Geographic bladet i Nærvesen.
 
Det jeg leste da skjønte jeg umiddelbart. Ingenting jeg hadde lest – i mitt liv – kunne måle opp til det, og situasjonen jeg leste om var ulik alt annet. Ikke at jeg umiddelbart godtok hva jeg hadde lest. Jeg brukte mange netter på nettet, og flere turer innom biblioteket for å motbevise det jeg hadde lest – det greide jeg ikke. Så trodde jeg at det visst måtte være alternativer… men etterhvert måtte jeg innse hvor stort dette begrepet er som heter Peak Oil.
 
Det var nesten ikke til å tro! Som barn og ungdom hadde jeg vel en viss fascinasjon for oldgamle sivilasjoner som helt plutselig hadde forsvunnet. Det finnes jo flere eksempler. Likeså likte jeg science fiction der vår moderne verden også gikk under, men ikke i mine villeste tanker kunne jeg har fremstilt meg hvor sårbar vår egen verden er!
 
Jeg begynte altså da å følge med CNN og oljeprisen, som da nettopp hadde begynt sin historiske tur opp de økonomiske grafene. Jeg husker hvor sjokkert alle var da den nådde $50. Det er bare for to år siden! Og tenk at dette var en dobling av en gjennomsnitspris som hadde vært stabilt i mange, mange år!
 
Nei, snart kommer vi å synes $100 billig, mine venner. Selv om ting har skjedd fort i de siste to årene har en ting ikke endret. Det er vår fornektelse av at det faktisk har skjedd noe som det ikke er maken til før.
 
Jeg lærte på kjøreskole at dette ikke var noe temaet man skulle snakke om! Der fikk jeg de standardklisjér om at reserverene jo vokser hele tiden, og så kommer det teknologi osv. Eller alternativer ville redde oss. Ikke skjelden har jeg opplevd at folk blir sinte når du vil fortelle dem at dette ikke er tilfellet.
 
Peak Oil er et "ikke tema", og det er en fornektelse som vi må gjøre noe med. Jeg tror faktisk at mange allerede aner hva som er sannhet, men de vil ikke innse det. Det blir for smertefult.
 
Men vi må gjøre noe med denne fornektelsen vår. Vi lever nå i en slags drømmeaktig virkelighet der vi aner noe er galt, men fortsetter å leve en illusjon så lenge vi kan. Jeg er redd for at holder vi på sånn blir den harde virkeligheten langt hardere for oss når naturlovene til slutt vekker oss. Da blir det brutalt.
 
Jeg synes det samme som Matthew Simmons. På skalen 1 til 10, hvis at klimaendringene måler 3, er Peak Oil 12! Likevel behøver ikke oljetoppen ødelegger sivilisasjonen vår, men om vi lar den gjøre det – den kommer til å gjøre nettopp det.
 
La oss samler oss, og gjøre noe for å få politikere til å våkne!