Mye har skjedd siden CQD begynte i fjor. Selv om dette kun var ett år siden må vi kunne si at hele samfunns paradigma er forandret.
Hvordan Ole og Kari Nordmann oppfatter den nye situasjonen er riktignok alt annet enn vi oljebloggere gjør. Sterke krefter har lykkes i å hindre den vanlige samfunnsborgeren å forstå hva som *egentlig* skjer: at den billige energien som absolutt alt i vårt samfunn er avhengig er i ferd med å ta slutt. Folk har begynt å ane at fremtiden IKKE kommer til å bli det samme som fortiden, men de tror at tingene de nå eller snart må gi avkall på er ofret for å kunne stanse klimaforandringer og redde jorden!
For tre år siden, da jeg først leste om Peak Oil var det gamle paradimaet fortsatt på plass. Folk slo på lysbryteren uten å tenke på det, kjørte bil på korte såvel som store avstander, ble fristet av det siste teknologiske tilbehøret og kort sagt tenkte vi at fremtiden skulle bli mer og mer av det samme. Det som gjorde Peak Oil så annerledes var at, for dem som forstod begrepet, ikke bare skulle det rammer alt – absolutt alt – i det moderne livet, men at det som har vært kjennetegnet så lenge du og jeg har levd, nemlig veksten, snart skulle bli umulig.
Oljebloggere innså denne nedslående sannheten. Vi ville formidle det videre. For mitt vedkommende ser jeg at CQD har mislyktes: nå at oljetoppens konsekvenser på alvor nå begynner å melde seg, jo som vi oljebloggere har spådd, har visse krefter tydeligvis kommet oss i forkjøp. De har funnet en dekkehistorie, som forklarer forandringene som alle etterhvert kommer uansett til å merke. Folket har slukt juksevitenskapen om klimaforandringer og CO2 rått og ukritisk.
Propagandaen er sannelig uten historisk sidestykke, og det ser ut til å ha lykkes i å forklare de nødvendige forandringene – ikke i klimaet men hvordan du og jeg lever vårt liv – som også er uten parallel i historie. I det nåværende "klimaet" (håper dere tilgir ordspillet) er CQD’s oppgave, realistisk sett, umulig. CQD har alltid vært "for de spesielt interesserte", men klimaet har en sånn feste nå at de fleste automatisk vil avise vårt budskap uten å lese argumentet vårt.
Det er nettopp der at klimaet er siste spikeren. Jeg gjorde den store feilen at jeg gikk ut ifra at her i Norge folk hadde gått på skolen, fått høyere utdanning, og at argument talte mer enn følelser. Virkeligheten er at noe kan bli dokumentert feilaktig, men bare man gjentar påstanden om og om igjen, da blir det sant. La oss bare nevne den populære ideen at IPCC er verdens fremste autoritet om klima, at flertallet forskere støtter IPCC, og mesteparten av Al Gore’s film – som CQD og andre har dokumentert å ikke holde vann.
Enkelte har kommentert mine innlegg "så du har rett, alle andre tar feil". Jeg vil snu dette på hodet. Nei, egentlig min kjære leser, er det heller ikke tilfellet at uansett hva som måtte være sannheten og dokumenterte fakter – enten i energispørsmålet eller i CQDs ekspose av klimasaken – er du overhode ikke interessert i å høre dersom "den rette læren" om klima ikke skal beholde sin hellige plass?
Rett skal dog være rett, på en måte er kommentaren også riktig. Jeg beklager at det høres arrogant ut, men vi oljebloggere har absolutt rett, og de fleste andre tar dessverre helt feil. Derfor er jeg ikke redd for å stenge bloggen akkurat nå, og la vårt budskap stilles historiens dom (bloggen blir ikke slettet). Om noen år vil jeg og mine medbloggere få rett, mager trøst som dette er.
Jeg vet dog at det er begrenset hvor mye lenger jeg kommer med denne saken. Jeg innser at for de fleste her – med noen få unntak selvsagt – har jeg tapt argumentet. Riktignok har vi forskjellige oppfattninger om hva som egentlig er et "argument", men vi kan vel enes om at for de få som faktisk leser CQD blir det et uforholdsmessig stort arbeid å holde bloggen gående.
Ut ifra disse vurderinger har jeg besluttet å stenge CQD 27. juni, samtidig som Mr Blair pensjonerer seg i Storbritannia. Det som er rett og ikke rett i Peak Oil, og vårt nye paradigma, blir rett og ikke rett helt uavhengig om hvor mange som måtte være enige i det.
Dette føler jeg meg 100% trygg på, og når jeg ser at vi ikke kommer videre med denne saken, synes jeg det er riktig å sette en strekk. Jeg er 100% sikker på at vi oljebloggere har rett, og er ikke redd for å bli gjort til spott og spe om noen år for mine synspunkter som fortsatt kommer til å stå i CQD. Jeg er 100% sikker i mellomtid at noen av kommentarene vil etterhvert vise seg så tåpelig at folk vil ønske dem fjernet.
CQD takker altså for seg, og skal avslutte sin virksomhet 27. juni.